Reidun's Cat Articles - STAMNAVN

Stamnavnet er varemerket for det enkelte oppdrett. Noen navn blir husket i generasjoner, mens andre aldri blir husket. En kan si mye om hvorfor det er slik, men det er ikke hovedtema for denne artikkelen. Det vi kan slå fast, er at de som klarer "å skape seg et navn" jobber mye for å nå dette målet. Det investeres mye tid og penger for å oppnå dette.
Om å skaffe seg et stamnavn Alle må likevel begynne et sted, og for de fleste er det slik at selve det navnet en får godkjent ofte fremkommer i en meget tidlig fase av kattehobbyen. Det er gjerne litt hastverk, fordi en har skaffet seg en hunnkatt, og kjønnsmodning og spørsmålet om parring kommer i rask rekkefølge. For å få stamtavler til et renraset kull må en ha et godkjent stamnavn. Søknadsprosessen er slik at en lager en prioritert rekkefølge på mellom tre og fem navn, og sender en søknad om godkjenning av navnet til sin lokale katteklubb, som sender det til Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), som i sin tur sender det til Fédération Internationale Féline (FIFe). Det navnet en søker skal ikke være likt noe annet navn i FIFe. Søknadsprosessen tar noen måneder, før en får et svar tilbake om at en har fått et navn godkjent - ofte har en da fått godkjent sitt valg nummer to eller kanskje helt ned til valg nummer fem. Bordet fanger - en må akseptere det navnet en får tildelt, med mindre det er klare skrivefeil fra den opprinnelige søknaden. Hvor kjent stamnavnet blir, er opp til den enkelte oppdretters virksomhet. Det er selvsagt en viss fordel at en har fått et navn som klinger litt og er greit å uttale. Det er derfor meget viktig at en legger litt arbeid i å finne fem navn som en faktisk kunne tenke seg å bruke, slik at en ikke blir altfor skuffet når en får innvilget navn nummer fire eller fem.

Den lokale katteklubben har et veiledningsansvar Klubbstyret i den enkelte katteklubb har etter min mening et stort ansvar for å veilede nye oppdrettere når de søker om stamnavn. Den lokale klubben bør også være såpass godt kjent med allerede godkjente navn i Norge, slik at søknad om navn som kan likne for mye på et allerede eksisterende navn unngås. Selvsagt er det ikke å forlange at klubbstyrene har full oversikt over alle norske navn, men det er en god del som kan avverges allerede på dette stadiet. Alle nye stamnavn bekjentgjøres både ved NRRs generalforsamling og i Aristokatts gule sider - så det lar seg gjøre å holde seg godt orientert om hvilke navn som er godkjent i Norge.

Ingen stamnavn skal være like Når søknaden kommer inn til NRRs sekretariat, blir databasen gjennomgått for å finne ut om søknadens navneforslag likner for mye på et annet navn. NRRs sekretariat har nå blitt styrket med et dataprogram som også kan granske den fonetiske uttalen av navnene. Deretter sendes søknaden til FIFe, hvor granskningen av alle andre FIFe lands stamnavn blir foretatt. Er en heldig får en et brev med godkjenning av et stamnavn en faktisk har ønsket seg - og som ikke likner noen andre navn....... Alt går ikke alltid like greit. Det er dessverre en del eksempler på at alt for like navn har blitt godkjent, og enda verre, det samme navnet har blitt godkjent i FIFe mer enn en gang. Et godt eksempel er følgende tre stamnavn: Catja, Katja og Katt-Ja. Dette er problemer som både NRR og FIFe jobber for å unngå.

Mange godkjente stamnavn er ikke i bruk Et annet problem som gjør granskningsarbeidet vanskelig, er selvsagt den store mengden stamnavn som allerede er godkjent i FIFe. Svært mange navn er ikke i bruk. Det vil si at en eller annen fikk navnet godkjent for flere år tilbake, men fikk likevel aldri kattunger som det ble rekvirert stamtavler for i dette navnet. Det er svært sjeldent at slike navn blir brakt til opphør av den som er innehaver. Dette faktum var bakgrunn for et forslag som FIFes styre kom med på siste års generalforsamling. De foreslo at alle stamnavn skulle bli fornyet hvert fjerde år for å være gyldige. Dette forslaget fikk ikke gjennomslag.

Stamnavnet er beskyttet 20 år etter ens død Når en først har fått et stamnavn godkjent i FIFe er det beskyttet i hele ens levetid, samt 20 år etter ens død. En naturlig arvtaker, kan etter søknad få stamnavnet overført til seg. Når det har gått 20 år etter en oppdretters død, kan altså vedkommendes stamnavn bli søkt brukt av en ny oppdretter. Jeg kjenner ikke til om det har vært gjort her til lands, men muligheten er altså tilstede. NRR pleier å meddele hvilke stamnavn som er frigitte. Tilsynelatende har vi gode regler for beskyttelse av stamnavn . Jeg sier tilsynelatende, fordi FIFe regjerer ikke katteverdenen alene lenger. Før i tiden var FIFe enerådende i vår del av verden, og det var kun to andre store forbund i hele verden, nemlig det engelske GCCF og det amerikanske CFA. I vårt tid er kattesporten vokst mye i omfang - det har kommet flere alternative katteforbund som er verdensomspennende. I tillegg er independent- bevegelsen blitt meget stor i en del europeiske land.

Beskyttelse i andre internasjonale katteorganisasjoner? FIFes stamnavn har på ingen måte beskyttelse i andre katteorganisasjoner. Det kan faktisk bli et problem etterhvert. En kan nå oppleve at katteoppdrettere i Norge er medlem i forskjellige organisasjoner. Jeg vil fortelle om en sak som har opprørt danske FIFe-oppdrettere: En oppdretter i det danske FIFe forbundet, Felis Danica, har det kjente stamnavnet "of Copenhagen". Til sin store forskrekkelse oppdaget hun at en annen katteoppdretter solgte kattunger under stamnavnet "of Copenhagen" i Danmark. Det skulle vise seg at denne oppdretteren hadde vært registrert i FIFe under et annet, ukjent navn. Hun hadde deretter gått over til det amerikanske forbundet TICA, og registrert seg under stamnavnet "of Copenhagen". Det skulle vise seg at danske markedsføringsregler ga den opprinnelige eieren av stamnavnet en viss beskyttelse, slik at hun kunne nekte den andre oppdretteren å selge kattunger under dette navnet i Danmark. Hvorvidt reglene også beskytter mot salg av kattunger i andre land, forteller saken intet om, men jeg har en mistanke om at de ikke gjør det.

Norske lover - varemerkeregistrering Vi har ikke tilsvarende markedsføringsregler i Norge. De norske reglene for markedsføring har en viss betydning ved at de fastslår at det ikke er god forretningsskikk å bruke andres navn. Vi har en annen mulighet - varemerkebeskyttelse. Det krever en del innsats fra den enkelte ved en konkret søknad og at et gebyr må betales inn til Styret for det industrielle rettsvern. Dette kan virke noe komplisert, men kan absolutt ha noe for seg for oppdrettere som investerer en del i sitt oppdrett. Fordelen ved å ha et varemerkeregistrert stamnavn, er at hvis noen uten ditt samtykke bruker et navn som er egnet til å forveksles med ditt, kan du få domstolene til å stanse bruken.

Framgangsmåte ved varemerkeregistrering Søknad om registrering av et varemerke må inngis skriftlig til Patentstyret (Styret for det industrielle rettsvern). Det stilles ikke krav om at varemerket som ønskes registrert brukes i omfattende, kommersiell næring. Det er med andre ord ikke noe i veien for at en kan registrere et varemerke (stamnavn) for salg av kattunger på hobbybasis. Det stilles visse krav til et navn som skal varemerkeregistreres. Det kan selvsagt ikke være likt et annet navn som allerede er varemerkeregistrert i samme vareklasse som en søker navnet registrert for. Dessuten gir varemerkeloven en viss beskyttelse for allerede innarbeidede navn uten registrering. Navnet kan ikke inneholde ord som eies av alle, f.eks. "Perseren's", "av Pus", "Katten's" osv. En kan søke registrert en bestemt utforming (lay out) av navnet, eller bare selve navnet uten noen særegen form. Det er mulig å få en forhåndsundersøkelse fra Patentstyret, før konkret søknad inngis. Fordelen ved å ha et varemerkeregistrert stamnavn, er at hvis noen uten ditt samtykke bruker et navn som er egnet til å forveksles med ditt, kan du få domstolene til å stanse bruken. Grunnavgiften for varemerkeregistrering i Norge er kr. 1250,-. Grunnavgiften inkluderer én vareklasse som er tilstrekkelig for katteoppdrett. I forskrift om nærmere bestemmelser om klassifikasjon av varer og tjenester ved registrering av varemerker, er det klasse 31 som er relevant for katteoppdrettere. Denne klassen omfatter både levende dyr og næringsmidler for dyr. Grunnavgiften skal betales samtidig med at søknaden inngis. Det koster ganske mye mer, hvis en ønsker å få navnet registrert utenfor Norge. Innbetalte avgifter til Patentstyret tilbakebetales ikke, selv om en får et negativt resultat - avslag på registrering av navnet. Registreringen gjelder for ti år. Registreringen kan fornyes for ti år av gangen mot en avgift på kr. 1850,- pr gang. Dersom en synes prosessen ved varemerkeregistrering virker komplisert, finnes det flere "Patentbyråer" som har juridisk spesialkompetanse på dette området. Det vil selvsagt koste en del å la et slikt byrå ta seg av søknadsprosessen. Nærmere opplysninger og søknadsskjema fås ved henvendelse til: Patentstyret (Styret for det industrielle rettsvern) Postboks 8160 Dep. 0033 Oslo (Besøksadresse: Københavngt. 10) Tlf: 22 38 73 00

av Lisbeth Falling Artikkelen har vært prestentert i Aristokatt 3/99