Maine Coon er en ektefødt amerikansk rasekatt.
Den er også kalt ”the yankee cat”.
For oss her i Norge er rasen forholdsvis ny,
men for befolkningen i staten Maine i USA er den den eldste blant katteraser.
 |
Staten Maine har Maine Coon som ett av sine statssymbol sammen med elgen, blåbær, laks, furu og granmeis.
De hevder at katterasen har utviklet seg på grunnlag av det barske klimaet i Maine.
For amerikanerne er Maine Coon å regne som en genuin amerikansk ”farmers cat”,
utviklet fritt som nyttig bondekatt for flere århundrer siden. |
|
|
Mytene om opprinnelsen
En av de mest kjente mytene om Maine Coon er at rasen skal ha framkommet etter parring mellom en katt
og en vaskebjørn som på engelsk heter ”raccoon”.
Derfra kommer også navnet som i starten var bare ”coon cat”.
En slik parring mellom ulike arter er selvsagt en umulighet.
En mer sannsynlig myte er den om Marie Antoinette som planla å rømme fra den franske revolusjon til Maine.
Hun sendte i forveien seks av sine kjælekatter som skal ha vært datidens mest populære blant adelige – ”angorakatter”.
Dette fant sted omtrent i 1791.
Kaptein Clough som skulle hjelpe henne med flukten hadde allerede fått bygget henne et hus som står den dag i dag
i Edgecomb i Maine.
Som kjent ble det aldri noe av flukten for Marie Antoinette – hun måtte bøte med livet i giljotinen i 1793.
Om langhårsgenet kom via Marie Antoinettes kjælekatter eller fra andre skipskatter tatt om bord i ulike
havner er det ikke mulig å bevise i dag.
Maine er kjent for sin sjøfartshistorie og sitt jordbruk.
I statens flagg er det avbildet en bonde og en sjømann.
Så sjøfarere har antakelig brakt nye katter til området, og jordbrukerne har foredlet dem.
I flere amerikanske artikler antydes det også at mulighetene for at vikinger fra Norden brakte med seg
langhårede katter også er til stede.
De mener det er påfallende at norsk skogkatt og Maine Coon er så like i utseendet,
selv om deres opprinnelse geografisk er svært langt fra hverandre.
Det er en kjensgjerning at begge raser er utviklet i ganske likt klima.
Alt ved en Maine Coon indikerer at den er utviklet i et tøft klima.
Dens pels som er tung og vannavstøtende, og tykk og varm, og kroppsstørrelsen er praktisk i snølandskap. |
|
|
Maine Coon tidlig på utstillinger
Første gang Maine Coon omtales i kattelitteraturen er i 1861.
Da omtales en sort/hvit katt med navnet ”Captain Jinks of the Horse Marines”.
I The Book of The Cat av Frances Simpson som ble publisert i 1903 har ”Maine Cats” et eget kapittel
skrevet av F. R. Pierce.
Mrs Pierce hadde selv vokst opp i Maine og beskriver de kattene hun så i sin barndom og ungdom.
Hennes beskrivelser og beretning om kattene fra Maine er et viktig historisk dokument for de som
kom senere og utviklet rasen til det den er kjent for i dag.
Hun forteller om flere fargevarianter, men understreker at bruntabby var blant favorittene.
Det Mrs Pierce forteller underbygger teorien om at langhårede katter kom sjøveien for å bli foredlet
i Maines barske klima. |
|
|
Maine Coon populære på 1800-tallet
Maine Coon var populære utstillingskatter i de første katteutstillingene i Boston og New York.
En bruntabby hunnkatt kalt Cosie ble beste katt på utstillingen i Madison Square Garden i 8. mai 1895
– den aller første kjente utstilling i USA.
Men etter hvert som kattesporten vokste tok interessen for mer eksotiske raser og det som etter hvert
skulle bli perser overhånd og Maine Coon dalte i popularitet.
Først i 1950-årene begynte flere kattefolk å vise interesse for rasen igjen.
De avlet og stilte ut og sakte, men sikkert kom de til heder og verdighet igjen.
I 1968 ble the Maine Coon Breeders and Fanciers Association stiftet med formål å bevare og forbedre rasen.
Siden 1976 har Maine Coon vært godkjent i de fleste katteorganisasjoner – med unntak av FIFe! |
|
|
Godkjent i FIFe først i 1982
Da Norsk Skogkatt ble fullt ut godkjent med sertifikatstatus av FIFe i 1977 ble det samtidig vedtatt
at Maine Coon ikke skulle godkjennes!
Antakeligvis fordi man mente rasene var for like og var redd for forveksling.
I 1982 ble likevel Maine Coon godkjent i FIFe uten CAC-status, oppdelt i to grupper.
I 1983 fikk rasen full anerkjennelse for sertifikater. |
|
|
De første kattene i Skandinavia
De første kattene til Skandinavia kom til Danmark, og Dortemarie Kaplers er en av de velkjente fra den første tiden.
Hennes interesse for rasen ble vekket i 1982 da hun fant, blant sin bestemors etterlatenskaper,
bilder fra en reise hun hadde foretatt i Kanada for lenge siden.
På disse bildene fant hun katter som er svært lik dagens Maine Coon.
I 1985 reiste hun til en TICA utstilling i Statene for å bytte til seg en Maine Coon mot en Norsk Skogkatt
som var den rasen hun på den tiden oppdrettet.
Dortemarie Kaplers første katter het Maineline Acadia og Maineline Scoodic.
Dette var katter som var svært forskjellige fra Norsk Skogkatt – et bevisst valg fra hennes side,
da hun regnet med at skulle denne nye rasen få innpass måtte den være forskjellig fra den norske skogkatten.
I USA finnes det fem forskjellige standarder for rasen,
og det sies at de fra naturens side også varierer en god del i utseender.
De første Maine Coon kom til Norge på begynnelsen av 1990-tallet,
men noe fart i oppdrett og utstilling ble det ikke før nærmere slutten av dette ti-året.
To oppdrett har gjort seg spesielt bemerket med mange,
svært flotte utstillingskatter som har vunnet Best-in-Show utallige ganger og figurert i toppen
av Årets katt-lister og vunnet titler som Scandinavian Winners og World Winners.
Det er Benthe og Arve Prytz med stamnavnet (N) Arctic Coons og Nan Bente og Anders Braaten med (N) Honey Hill’s. |
|
|
Den milde kjempen
Det sies at Maine Coon er den største blant tamkattvariantene.
Og jeg må personlig si at jeg ofte har blitt overrasket over hvor store de virkelig er når jeg ser
noen holder dem fram på utstillinger, eller de får gå i bånd med sine eiere mellom burradene.
Nærmere hund kan muligens ingen katt komme.
Når det gjelder gemytt sies de å være svært snille og godmodige.
Kanskje fordi de nettopp er så store og trygge på seg selv?
Bare et skikkelig labbeslag fra en godt voksen Maine Coon kan jo sikkert gjøre mye skade…
Den er en robust og stor katt med et flott særpreg utviklet gjennom en lang historie.
En skikkelig arbeidskatt og musefanger fra de dype, amerikanske skoger… |
|
|
Kilder:
Frances Simpson - The Book of The Cat (1903)
Staten Maines offisielle hjemmeside
Intervju av Dortemarie Kaplers i Aristokatt nr. 3 – 1996
Diverse Maine Coon-oppdrettere og -klubbers hjemmesider
|
|
|
av Lisbeth Falling
April 2004
Artikkelen har vært prestentert i Aristokatt |
|
