Reidun's Cat Site - ABYSSINER SØLV - CAT ARTICLES

Den 29. juli 1973 ble det første kullet med ”sølvabyssinere” født hjemme hos Helene Bang med oppdretternavn Arkens. Anførselstegn er brukt fordi dette første kullet selvsagt ikke hadde riktig abyssinertype, ei heller riktig ticking. Men det var det første kullet etter en paring mellom chinchilla og abyssiner, og Helene Bang hadde satt i gang et arbeid som skulle gå over mange, mange år. Ingen av ungene fra dette første kullet har satt spor etter seg i den videre avlen.
Det er fire katter som regnes som stamfedrene til de norske sølvabyssinerne: Bastos el Badari (sorrel abyssiner hann), Arkens Miss Michaela, (chinchilla hunn), Shengo Marcello (chinchilla hann) og Arkens Aimee (viltfarget abyssiner hunn). Bevisst linjeavl med disse kattene som grunnlag ble foretatt, og mange sølv korthårskatter ble resultatet. Det må nødvendigvis også ha kommet en god del langhår på grunn av at chinchilla perser ble brukt. Bare korthårede sortsølv ble registrert i kontrollstamboken og brukt videre i avl. Det å skape en ny variant er et nitidig arbeid. Det kreves massevis av katter, mye tid og tålmodighet - og ikke minst mange interesserte mennesker! Det er også meget viktig å drive bevisst linjeavl for å holde rede på genene - øke de som er ønsket og minske de uønskede. Blandes linjer umotivert, vil man etter hvert miste oversikten og feilskjærene blir så mange at det er lett å gi opp. Først i 1983 ble sølvvariantene av abyssiner godkjent av FIFe. Dette skjedde i Oslo, 4. - 5. november 1983, etter forslag fra Nederland. Reidun Svenssen (ReyjaS), som den gang var svært aktivt med i arbeidet for sølvabyssineren, erindrer at visningskravet for nye raser var at man måtte samle 30 bedømmelsessedler med resultat ”nr. 1” og i tillegg skulle 10 dommere (i dette tilfelle dommere for ”øvrige korthår”) skrive under på at de ønsket å godkjenne varianten. De Norske oppdretterne hadde jobbet intenst med å skaffe nok bedømmelsessedler til godkjenningen, men var akkurat litt for sent ute med sitt forslag om godkjenning til NORAKs generalforsamling, slik at det ikke kom noe forslag til NRRs generalforsamling. Slik kom derfor nederlenderne Norge i forkjøpet. Innen FIFes generalforsamling skulle avholdes hadde nordmennene oppfylt kravet og Reidun Svenssen hadde all dokumentasjon med seg i tilfelle det skulle bli mulig å få tatt opp saken likevel. Hun var ikke klar over at Nederland kom til å foreslå godkjenning av sølv abyssiner, og ble sjeleglad da forslaget kom opp og fargevarianten ble godkjent, slik at de slapp å vente enda ett år. Sølvfargene er nå godkjent i fire varianter, sortsølv, sorrelsølv, blåsølv og fawnsølv. Det har hovedsakelig vært svartsølv og sorrelssølv her i Norge. I en artikkel om sølvabyssinerne i Aristokatt forteller Reidun Svenssen at Helene Bang tok konsekvent sorrelsølvene ut av avlen fordi hun trodde det var katter med for mye rufisme. Den gangen fantes det bare viltfarget og sorrel (rød) abyssiner i Norge. Helene Bang brukte også linjeavl bevisst for å komme raskere fram til homozygote katter. Homozygot betyr at katten er renavlet for en bestemt egenskap, f.eks. sortsølv pelsfarge. Siden starten har flere blitt fenget av det delikate utseendet til sølvabyssinere og prøvd seg på å avle, men mange har også falt fra. Det ser faktisk ut til at det er en tendens til at mange som starter med sølvabyssiner siden går over til normalfargede. For tiden er det ganske få, eller ingen i Norge som satser på renavling av sølvvariantene på abyssiner. Det er noen få som jobber med sølvfarger på somali. Reidun Svenssen har et par fertile hannkatter og sier følgende til Aristokatt: ”Jeg har beholdt mine 2 ukastrert i håp om at noen kommer med en sølvaby dame til dem. Spesielt den eldste ReyjaS Silver Brazos er fin, men siden det er så mye vanlige farger i hans stamtavle (kun 1 av linjene er sølv), så bør han brukes på sølv "damer". Jeg har prøvet han på vanlig farger og har altså kun klart å få en, hans sønn Demis. Ellers så er det en dame i Sverige som heter Paula Leckius som har både aby og somali. Og det er en del oppdrettere i Danmark som også har sølv aby og somali. Den vi kjenner mest til er Teresa Guldager. Jeg synes det er veldig synd at vi her i Norge ikke lenger har mange fine sølvaby. Det som er så fælt å tenke på er at alle som gir opp sølv ikke prøver å få andre til å overta. De blir bare borte på et eller annet vis. De skulle visst hvor mye jeg la ned i sølvavlen den gangen jeg "reddet" sølvabyssineren fra å dø ut her i Norge. Jeg kunne for eks. godt ha tenkt meg å overta en "ren" sølv hunnkatt, men det er vel ingen som er unge nok til å få kull lenger.” (Du vil finne flere opplysninger om ReyjaS sølvabyssinere på http://www.geocities.com/reyjascats/ ) I følge Teresa Guldager jobbes det også med sølv i Tyskland, Finland, USA og Australia. Patricia Ernst i Tyskland skal ha kommet langt når det gjelder type og ticking, hevder Teresa. (Se Teresa Guldagers sølv abyssiner og somali: http://hjem.get2net.dk/dushara/dushara)

Avlsrestriksjoner på ikke-sølv fra sølvlinjer Noe av problemet med den dalende interessen for å avle på sølvfargene kan bunne i at det er vanskelig å jobbe med avl hvor det er avlsrestriksjoner på enkelte av fargevariantene som kan dukke opp i sølvkullene. Jeg tenker på de normalfargede (viltfarget, sorrel, blå og fawn) som er vikende overfor sølvvariantene. Sølvfargene kan bære de normalfargede med seg, med mindre de ikke er homozygote for sølv. Det er det få sølv som er, fordi det har vært jobbet lite bevisst med linjeavl for å oppnå dette de siste årene. Det er klart at det er ikke særlig givende å få et kull med f.eks. fem kattunger hvorav bare en er sølv, mens de andre (f.eks. viltfargede) er lite attraktive til salg, fordi de ikke kan pares tilbake på viltfarget, og de som er fenget av viltfarget kanskje ikke er lysten på sølvavl og kjøper derfor heller ikke viltfargede etter slike paringer. Det er også en kjensgjerning at det dukker opp uspesifiserte farger som ikke er godkjent. Bl.a. tippede og smoke varianter. Flere har den siste tiden stilt spørsmålstegn ved hvorfor de normalfargede etter sølv ikke kan gå i avl med normalfargede, når sølv i bakgrunnen er langt bak, og katten selv viser varm farge og riktig ticking. (To normalfargede kan ikke gi sølv avkom.) Begrunnelsen for at NRR i sin tid satte avlsrestriksjoner på ikke-sølv, fra sølvlinjer var redsel for å få inn i abyssineravlen uønskede egenskaper som det har tatt over 100 år å avle vekk. For eksempel dårlig ticking, kald farge på underpelsen og tabbymarkeringer. Det finnes flere gode argumenter for å la være å pare etterkommere etter sølv inn i normalstammen: 1. Det faktum at andre raser har vært brukt for få fram sølvabyssineren. Det er endel generasjoner siden andre raser enn abyssiner ble brukt, i hvertfall i de eldste linjene, men likevel skal man være klar over at det kan ligge mange recessive genetiske faktorer bak som vil være uønskede i de veletablerte normalfargede linjene, egenskaper det kan bli et slit å bli kvitt igjen. 2. Ett av hovedproblemene knytter seg til rufismen (varm farge på underpelsen). De to fargegruppene har motstridende mål; sølvvariantene skal ikke ha rufisme i det hele tatt, mens de normalfargede skal ha mest mulig varm farge. Derfor vil rendyrkede sølvlinjer mangle polygener for rufisme, mens normalfargede har en oppsamling av dem. Dette er to klart motstridende mål. Det ville være meningsløst om man paret sølvetterkommere inn i normalstammen og opplever at man etter hvert mister den varme fargen på underpelsen, som har vært et nitidig avlsarbeid med å samle polygener gjennom mange, mange generasjoner. 3. En faktor som synes noe ukjent er faren for ”the wide band effect” som er en arv etter chinchillaen. Kort fortalt er dette et recessivt gen som fjerner alle andre fargebånd på pelshårene enn det aller ytterste, slik at kattene blir tippet i stedet for ticket, altså det genet som gjør at en katt får chinchilla-look istedet for aby-look. Det vil vel være få som mener at det er verdt å ta sjansen på å miste tickingen, som også har vært et møysommelig arbeid på abyssiner fra starten av.

av Lisbeth Falling September 2001 Artikkelen har vært prestentert i Aristokatt