Hunnkatten går drektig i ca 65 dager.
Det kan være variasjoner på 2 - 3 dager pluss eller minus, og det kan variere litt fra rase til rase.
Det lønner seg å forhøre seg litt blant erfarne oppdrettere innen den rasen en har dersom en er nybegynner.
De fleste katter er flinke til å føde ungene sine, og mange klarer seg meget godt på egenhånd,
men de fleste katter som er oppvokst innendørs liker gjerne å ha noen hos seg når begivenheten finner sted.
 |
Forberedelser
Det er en fordel å ha gjort klar en fødekasse på forhånd som katten har akseptert og funnet seg tilrette med.
Det behøver ikke være annet en ren, tørr pappeske med noe rent lintøy.
Bruk helst ikke frotté, fordi kattungenes klør lett kan henge seg fast i det.
Det lønner seg å legge flere lag med tøy i kassen, slik at du kan trekke noe av det vekk etterhvert som det blir tilsølt under fødselen.
I bunnen av kassen lønner deg seg å legge noen aviser som isolerer godt og gir varme.
Fødekassen bør være på plass ca en uke før ventet nedkomst.
Hvis du ikke gjør klar en slik eske, kan du risikere at hunnkatten finner sitt eget sted,
gjerne inne i et skap blant nystrøkne duker....
Hunnkatten foretrekker et skjermet sted, hvor det er tørt, mørkt og trekkfritt. |
|
|
Nyttig å ha for hånden
Mens du går og venter på at det store skal skje, kan du finne frem en del nyttige hjelpemidler:
- rene håndklær/kluter til å tørke kattungene med
- varmepute eller varmeflaske
- søppelpose
- steril saks (kokes i 20 min)
- bøker eller annet oppslagsverk om kattefødsel
- papir og blyant
- veterinærens telefonnummer
- klokke
- lesestoff og kaffe |
|
|
Fødselens varighet
En normal kattefødsel varer gjennomsnittlig tre timer, men kan i enkelte tilfeller ta noe lengre tid.
Det er lurt å ha blyant og papir tilgjengelig og notere fødselens forløp -
når du mener det hele startet, om alle morkakene er kommet ut osv,
slik at du har opplysninger i tilfelle du blir nødt til å kontakte dyrlegen. |
|
|
Når er fødselen i gang?
De første veene kan merkes som trekninger i bakbena og at pelsen på ryggen reiser seg.
Dessuten pleier hunnkatten å bli intensivt kjælen og vil fotfølge deg hvis du prøver å forlate henne.
Hos noen katter kan du se at slimproppen har løsnet og at vannet går. |
|
|
Pressveer
Kattemoren kan bruke lang tid på åpningstiden, med lettere veer,
før ungene er kommet så langt ned i fødselsåpningen at de kan presses ut.
Katten har pressveer når den legger seg ned og spenner i mot med bakbena,
eller sitter og krøker seg sammen.
Den stønner gjerne litt, og enkelte førstegangsfødende kan bli litt redde,
skrike og vil løpe ut av kassen.
Det er ikke noe poeng i å holde katten fast, la den bevege seg.
Det kan faktisk hjelpe hvis kattungen sitter litt fast. |
|
|
Hvor lang tid mellom hver unge?
Når den første ungen er ute, kan det gå kort tid til neste kommer,
og igjen neste mens forrige unges morkake fortsatt er inne i mora.
Henger en unge etter navlestrengen uten at morkaken kommer, pleier jeg å ta navlestrengen,
slik at ikke ungen henger bak moren og blir dratt i navlestrengen.
Jeg "gnager" over navlestrengen ved å bruke tommelfingerneglen mot pekefingeren.
Det kan gå 5 - 10 min. mellom hver unge.
Noen ganger kan det ta lang tid fra første unge til neste,
mens f.eks. nr 3 kommer rett etter nr 2 osv.
Her er det ikke noen fast regel,
men har det gått mer enn en time med sterke pressveer uten at det er kommet ut en unge,
bør veterinær kontaktes.
Da kan ungen sitte fast i fødselskanalen.
Det hender også at et par unger fødes i rask rekkefølge og så blir det et opphold på flere timer uten at det skjer noe som helst.
Moren legger seg til og ammer de to som har kommet uten tegn til veer selv om en kjenner at det er flere unger i magen.
Tar kattemoren det med ro, uten å være plaget, skal en ikke foreta seg noe annet enn å vente.
Det har hendt at en katt har født noen unger en dag og ventet et helt døgn før den siste fødes. |
|
|
Hjelp til å dra ut ungen
De fleste katter føder normalt, og trenger lite hjelp.
De fleste oppdrettere liker likevel å hjelpe til hvis en kattunge står litt fast i fødselsåpningen.
Hvis en skal gjøre dette, må en holde meget lett rundt ungen
(kan lønne seg å bruke en ren frottéklut) og dra forsiktig når katten har en pressve.
Hvis en drar utenom veene, kan en ødelegge kattungen.
En skal også være forsiktig med å dra i navlestrengen, så en ikke lager navlebrokk på kattungen. |
|
|
Fosterhinne
Når kattungen er født, pleier kattemoren å vaske den slik at fosterhinnen brister
og kattungen får puste.
Noen ganger kan det være på sin plass å hjelpe til med dette ved å rive opp fosterhinnen rundt kattungens munn,
og tørke den med et rent håndkle, slik at den blir massert og får i gang åndedrettet. |
|
|
Navlestreng
De fleste kattemødre biter over navlestrengen selv og spiser morkaken.
Det hender de er fornøyd etter å ha spist den første morkaken,
og overlater resten av navlingen til deg.
Hvis du skal gjøre dette, må du være ren på hendene og "gnage" navlestrengen over med neglene,
slik at det ikke oppstår blødning.
Eventuelt kan du bruke en ren, sløv saks.
Ca 2 - 3 cm av navlestrengen bør henge igjen.
Dette tørker og faller av i løpet av den første leveuken. |
|
|
Når fødselen er over
Hvis hunnkatten legger seg tilrette og malende lar ungene få die,
kan du regne med at fødselen er over.
Hun vil bli riktig fornøyd hvis hun får noe godt å spise rett etter fødselen.
Det kan gjerne være litt rå karbonadedeig, fløte med eggeplomme, kyllingkjøtt osv.
Hun er sikkert også tørst og setter pris på at du holder vannskålen fram,
slik at hun får drikke uten å forstyrre de små for mye. |
|
|
Stell av ungene i de første leveuker
De tre første leveukene utfører kattemor det meste stellet av ungene.
Hun slikker dem bak regelmessig, slik at de får ut urin og avføring.
Det hender at noen mødre ikke gjør dette skikkelig,
og det kan føre til forstoppelse hos kattungene.
Hvis du har mistanke om dette,
kan du selv ved hjelp av en ren bomullsdott fuktet med lunkent vann,
gjøre de samme bevegelser bak som moren ville gjort. |
|
|
Sosialisering av kattungene
En oppdretters stolthet bør være å levere et intelligent,
renslig og kjælent kosedyr til den som kjøper katt.
De fleste oppdrettere tar også denne oppgaven seriøst
og gjør sitt beste for å sosialisere kattungene.
Kattungenes personlighet formes faktisk i disse første leveukene.
En bør berøre ungene og snakke til dem hver dag fra første dag de er født.
Dette vil venne dem til menneskelig kontakt
og gjøre dem til de elskelige vesener de kan være hvis alt får gå riktig for seg.
En skal nærme seg kattemor og ungene med rolige bevegelser. |
|
|
Det første måltidet
Når ungene er mellom 3 og 4 uker gamle,
begynner de å bli nysgjerrige på verden omkring seg og krabber ut av esken.
Når de er mellom 4 og 5 uker, kan de få sitt første måltid.
Det bør bestå av ren karbonade eller kjøttdeig, slik at appetitten deres våkner.
Etterhvert kan du gå over til oppbløtt kattungefor.
Det er ikke tilrådelig å gi kattunger babygrøt,
eller melkemat med unntak av naturell youghurt og kefirmelk. |
|
|
Tissefat-trening
Når kattungene begynner å bevege seg ut av fødekassen,
bør du ha et lavt fat med kattesand tilgjengelig.
Kattungene bør ha et begrenset område å bevege seg på,
slik at de blir kjent med hvor tissefatet står.
De fleste kattunger blir renslige fra 4 - 5 ukers alder,
hvis dette gjøres riktig.
Sett dem opp i tissefatet etter hvert måltid,
og pass på at de holder seg der til de har gjort fra seg.
Kattungene skal ikke forlate moren før de er minst 10 uker -
helst skal de være 3 måneder eller mer
og gjerne førstegangsvaksinert når de kommer til sitt nye hjem. |
|
|
August 2003
Copyrigth © Lisbeth Falling |
|
