Det var en gang
et land langt der oppe mot nord med snødekte vidder, skog og fjell.
Et vakkert land med en vill og urørt natur.
I slik natur er det bare de sterkeste som overlever,
så også med naturkatten med lang pels, skogkatten.
Det er sannsynlig at skogkatten er i slekt
med de tyrkiske Van-kattene og opprinnelige persiske katter.
Både jordbrukere på vandring og vikinger i østerled kan ha hatt muligheten
til å bringe med seg katter blant andre kostligheter som ble brakt til Norden og Norge.
I barske omgivelser har så kattestammen utviklet egenskaper og pelskvalitet
som var yppelig for det nordiske klimaet.
 |
Spor av langhårede katter
Katteliknende figurer er gjengitt på oldtidsfunn og i nordisk mytologi,
slik at vi vet at våre forfedre holdt katt som husdyr.
Allerede i tidlige skriftlige kilder finnes det beretninger om katter som det er
nærliggende å tro var skogkatter.
Peder Claussen Friis skrev i sine skrifter på 1500-tallet bl.a. at det fantes
"her i Norrige ett særlig slaugs Katte som er lodne på haar oc Rumpe som en Maard" -
trolig den eldste skriftlige beretning om langhårskatter i Europa.
Men for de fleste er kanskje boka om Sølvfaks mer kjent og kjær lesning.
Gabriel Scotts kjente og kjære barnefortelling fra 1912 forteller om den store,
sølvfargede skogkatten Sølvfaks viderverdigheter.
Skogkatten var en del av den norske hverdagen,
selv om den ikke forekom i så stort omfang.
Det skulle ta lang tid før den fikk plass blant silkepusene på utstilling.
Rasekattsaken var i sin svært spede barndom da Gabriels Scott skapte sin skogkattfortelling.
Finere fruer i Kristiania hadde nok allerede skaffet seg noen "angorakatter"
som selskap og tidsfordriv, men noen organisert virksomhet var det ikke snakk om.
Kanskje til og med noen hvite skogkatter fikk innpass hos "adelen"?
Den gang var man vel ikke så nøye på typen og hvitt var jo så vakkert på en katt.
|
|
|
Den første norske katteklubben
Først i 1930 begynte det å skje ting. En bestemt dame ved navn Haldis Rohlff startet den første kjente katteklubben i Norge - "Kattevennenes Klubb" - med den hensikt å få litt struktur på avl og utstilling. Selv hadde fru Rohlff en rød og hvit skogkatt ved navn "Petten".
En tysk dommer, Konrad Hirschmann, som var tilstede på klubbens utstilling i 1934 var
ikke spesielt imponert over rasekattene, men ble svært imponert over de eksemplarer
han så av skogkatter, blant andre fru Rohlffs "Petten" som han fikk studert inngående.
Hirschmann som var en erfaren dommer mente at dette var en rase det måtte gå an å
renavle.
Fra da av var skogkatten velkommen på de fornemme Oslo-utstillingene,
dog uten rasekattstatus.
Utover på 30-tallet ble det satt mer og mer fokus på skogkatten som mulig egen rasekatt,
men det skulle fortsatt ta mange år før det ble en realitet.
Krigen i Europa og etter hvert Norge dempet selvsagt innsatsen betydelig.
|
|
|
Norge medlem i FIFe
I 1951 ble Norge (Norsk Rasekattklubb av 1938 - NORAK) medlem i FIFe,
og man gjorde det internasjonale forbundet oppmerksom på at det i Norge fantes en
særegen rase som man ønsket å få godkjent som egen rasekatt.
Norge fikk da beskjed om at rasen måtte renavles, det måtte lages en standard og
utstillingsinteressen for rasen måtte økes.
På femtitallet ekspanderte kattesaken i Norge ved dannelsen av flere klubber
og etter hvert ble det behov for et norsk forbund som så dagens lys i 1963
- Norske Rasekattklubbers riksforbund (NRR).
Den nyvalgte presidenten, Carl Fredrik Nordane var entusiastisk skogkattforkjemper
og satte seg som mål å få rasen godkjent.
Det ble stiftet et avlsråd under NRR som fikk i oppdrag å jobbe målrettet med skogkattsaken.
Det første møtet ble holdt 13. oktober 1972 med følgende medlemmer:
Haldis Rohlff, Helén Nordane, Karin Holm, Edel Runås og Roald Ihlebæk. |
|
|
Den første skogkattstandarden
I 1972 vedtok NRR den første skogkattstandarden forfattet av Jack Bjønnes
(også viden kjent for sine Gypsy Manx).
Avlsrådet fikk i oppdrag å finne "prototypen" og bygge opp en rasetypisk skogkattstamme
som etter hvert kunne føre til en internasjonal anerkjennelse.
Etter en tid var det allerede 16 stambokførte katter deriblant noen fra de svenske grensetraktene.
Man var ikke like fornøyd med alle eksemplarene fordi noen av dem hadde for spinkel benstamme.
Pelskvaliteten var også et problem.
Den hadde følgende beskrivelse i den første standarden:
"Lang, dobbel med krave, kinnskjegg, skortebryst og knikkers.
Alle farger tillatt. Overpels hengende, liggende." |
|
|
Truls - prototypen på Norsk Skogkatt
Edel Runås (som også var dommer) fikk i oppdrag å lete etter et bedre eksemplar for å
få fortgang i avlen.
Det lyktes til slutt å finne katter som mer liknet de gamle skogkattene.
Familien Nylund på Ekeberg hadde tatt med seg skogkattliknende katter fra Eidsvoll
og i et kull hos dem ble den nå så berømte prototypen "Truls" funnet.
I 1975 ble Norsk Skogkattring stiftet, en interesseklubb for skogkatter.
Det første møtet ble holdt hjemme hos Liv Loose og formålet var klart:
"Rendyrking av skogkatten, bevaring av rasen og å arbeide aktivt for å få skogkatten
kjent i Norge og anerkjent internasjonalt." |
|
|
Mot internasjonal anerkjennelse
På FIFes generalforsamling i Wiesbaden i 1976 hadde Norge forslag om godkjenning av Norsk Skogkatt.
Nordane holdt et foredrag om skogkatten og det arbeidet som til nå var lagt ned med systematisk avl.
Han hadde med bilder og kunne fortelle at det nå var registrert 105 katter.
Det ble diskutert fram og tilbake og det kom flere innvendinger, blant annet at det
også fantes en amerikansk skogkatt, Maine Coon.
Etter et innlegg fra svenske Kurt Norén snudde stemningen og Norsk Skogkatt ble
provisorisk godkjent uten championstatus.
Dette var et reelt gjennombrudd og i det året som kom var alt rettet inn mot en endelig godkjenning.
I april var FIFes dommerkomité på besøk på NORAKs utstilling.
52 skogkatter ble vist fram.
Delegasjonen som reiste nedover til Paris i 1977 var svært spente på hvordan det skulle gå.
Det var Carl Fredrik Nordane (NRRs delegat), med fru Helén Nordane og bisitter Arvid Engh.
Helén var ansvarlig for en medbrakt skogkattstand som skulle brukes i kampanjen for å
vinne delegatenes stemme.
Norsk Skogkatt var nær målet - anerkjennelse som rasekatt.
Saken ble først behandlet i dommerkomiteen som enstemmig gikk inn for full godkjenning
med noen få justeringer i den foreslåtte standarden.
På generalforsamlingen ble dommerkomiteens innstilling gjort kjent og saken ble tatt opp til avstemning.
Det ble enstemmig for godkjenning! 26. oktober 1977 ble Norsk Skogkatt godkjent som
rasekatt med fulle rettigheter!
Pressefotograf Tom B. Jensen satt klar hjemme i Norge og ventet på beskjed.
Fem minutter etter godkjennelsen fikk han telegram fra Nordane og umiddelbart gikk
nyheten til Norsk Telegrambyrå.
Bildet av Truls kom på dagsrevyen og hele Norge fikk del i den glade nyheten. |
|
|
Anbefalt litteratur:
Kilde: Paul Sveinall: Norsk Skogkatt. Utstillingskatt og venn i huset (1996) |
|
|
Februar 2002
Copyrigth © Lisbeth Falling |
Haldis Rolff og Petten - ca. 1936
|
