Reidun's Cat Articles - En oppdretters ansvar

Hva vil det egentlig si å være oppdretter av katter? Jo, det er vel enkelt å svare på: Man parer to katter av samme rase, får kattunger som selges når de blir tre måneder. Enkelt og greit - sånn er det med den saken.
Ja, akkurat så enkelt er det - men er det slik det er? Alle kan jo finne to katter som kan pares, men er det ikke noe mer som kreves? De fleste kjenner til de vanligste formalitetene forbundet med oppdrett og salg av katt innenfor vårt system: Betalt medlemskap i en katteklubb Registrert et stamnavn Dokumentert en del helsemessige sider ved hunnkatt og hannkatt Hunnkatten har ikke flere enn to kull innenfor en periode på 12 kalendermåneder Kattunger leveres ikke før de er 12 uker Kattunger leveres med helseattest, vaksine og stamtavle Kjøper og selger undertegner NRRs standard kontrakt Microchips på alle nye avlskatter etter 01.01.02 Dette er selvfølgeligheter som de fleste oppdrettere er klar over og gjennomfører. La det ikke være noen tvil om det! Men hvordan blir man en god oppdretter og kanskje til og med kalt seriøs? Selv føler jeg at jeg ennå har masse å lære selv om jeg har holdt på med rasekattoppdrett i 25 år. For meg har det vært svært viktig å levere kattunger som kan bli skattede familiemedlemmer og kjæledyr i et godt hjem. I tillegg setter jeg alt inn for å sørge for at de kattunger jeg leverer er så friske som det lar seg gjøre og at alle helsemessige forholdsregler er ivaretatt under kattungenes oppvekst i mitt hjem. Selvsagt er det et stort pluss når kattungen i tillegg er vakker og rasetypisk. Som man ser så er det altså flere mål jeg har med mitt oppdrett og den virksomhet jeg bedriver som katteoppdretter. I tillegg gjør jeg jo dette også fordi jeg har en egen glede ved å ha flotte og kjælne katter i mitt hjem og se nye kattunger vokse opp.

Hvordan er det mulig å nå målene? Noen av målene kan kun nås ved å sette grenser for seg selv.... Man kan ikke skaffe seg alt for mange katter på alt for kort tid. Det er viktig å begynne i det små, og være svært forsiktig med å beholde kattunger i en tidlig startfase. Dessuten lønner det seg å holde seg innefor en rase og få fargevarianter. Det er viktig å lære seg mest mulig om den rasen man skal oppdrette, gjennom samtaler med andre oppdrettere, ved å stille ut og lære seg standarden fra grunnen av. Ved å lese det en kommer over av stoff om rasen, og selvsagt sette seg inn i den grunnleggende genetikken og helseproblemer som gjelder for rasen. Dernest bør man få oversikt over de individer som finnes i rasen. Noen oppdrettere har studert sin rase så inngående at de kjenner detaljer om alle katter som ligger bak i stamtavlene på de avlsdyr de benytter. Dette er verdifull kunnskap som kan benyttes når man skal velge ut avlsdyr til paring. I tillegg til slik kunnskap, må en ha en viss kreativitet og evne til å tenke seg at visse kombinasjoner kan bli vellykkede. Og selvsagt bør man ha en viss porsjon flaks.... Det er mye som skal klaffe for at nettopp dine kattunger skal bli de friskeste, lekreste, mest kjælne og rasetypiske som også vinner på utstillinger. De fleste opplever sjeldent de store utstillingssuksessene, men likevel er det kanskje ikke flotte utstillingsresultater som er målet på om man er seriøs eller ikke? Seriøsiteten har nemlig mange sider. Kanskje en av de viktigste er at man er en god ambassadør for kattesaken? Man gjør sitt beste, prøver å gjøre de beste valgene, og leverer friske og stuerene kattunger til hjem som fortjener dem. Den nye eieren får all viktig informasjon om kattungen; informasjon om mulige sykdommer som kan ligge i linjene, informasjon om hvordan kattungen skal behandles. Den nye eieren får med nok kunnskaper i forbindelse med kjøpet at vedkommende får lyst til å bli med i vår "katteverden".

Desember 2001 Copyrigth © Lisbeth Falling