Kjære Reidar
Kjære Brorsan, som du underskrev deg som.

Jeg vil gjerne si noen ord til ditt minne.

Da du kom til denne verden ble min søster Reidun og jeg svært glade for den broren vi fikk. Reidun fikk lov å velge navn for deg: Det måtte bli Reidar, etter henne.
Likeledes fikk jeg lov å velge navn, jeg syntes så absolutt du måtte kalles opp etter vår pappa, Thorstein.
Det ble Reidar Thorstein.

Hendelser som er spikret er da jeg trenet opp den lille 5 år gamle broren min på sykkel på Falck Ytters plass, -”Falcken”. Jeg sprang bak og holdt i sykkelen, - sjangset etter en tid på å slippe sykkelen. Du ble stolt da du oppfattet at du faktisk syklet selv, helt alene!
En annen gang, da var du 10 år, klarte jeg å lokke deg med,
vi gikk stadig lengre, - forbi ”Appelsinhaugen”,
- og enda lengre, - da vi gikk en skitur sammen.
Til slutt var vi på Kikut,
- men nå sto halvparten av turen igjen, -skumringen nærmet seg.. ………. !
Dette gikk så fint, - du var så flink!
Men samtidig, - hjemme, satt en mor- og hun var ikke glad. (Den gangen hadde man ikke mobiltelefoner!)
Det var begynt å mørkne, …….
så nå sendte hun pappa av gårde for å møte oss.
Vi møttes ved Ullevål sykehus,- ..!
I den tida gikk vi alltid på skia helt hjem til døra - via brøytekantene i gatene.

Men nå er du borte!

Vår pappa forlot oss også så altfor tidlig, mavekreft tok hans liv da han var bare 67 år.

Mammaen vår fikk vi heldigvis beholde mye lengre, … hun var 87 år da hun døde av hjerneblødning.

Mamma hadde mange bekymringer for deg, fordi hun så at du stelte så dårlig med deg selv. Du var veldig glad i den bekymrede og omsorgsfulle mammaen din!

Et spesielt forhold fikk du også til tante Rebekka og hennes barn Magny, Ruth og Kåre. Dere har hatt noen uforglemmelige samvær i Førde, i Oslo og på Anvik like ved Larvik. Disse søskenbarna dine er her i dag - for å minnes, - og for å ta et siste farvel !

Reidar, kjære Brorsan.

Du, - som alle andre, - hadde en forside og en bakside.
Men på tross av et par grunnleggende ting som hører baksiden til,
- ( prisen det kostet var total adskillelse fra Christian, Fredrik og Martin mens de vokste opp,
- en pris som også gutta dine var med på å betale!
– Og senere kostet det vonde erfaringer for Wenche og hennes Renate og Tommy.

Etter hvert ble tap av helsa di også en del av prisen! )
Ja, - altså på tross av disse forholdene:
Vi er alle veldig glad i deg , Reidar.

Det har oppstått et tomrom i oss, da du forlot oss og dette jorderiket. Trøsten for oss som sitter tilbake er at du slapp flere plager fra din sykdom, - kolsen,
- og at du nå har fått fred.

Reidun og jeg vil etter hvert kun føle glede når vi tenker på deg.

Takk for den du var for oss, Reidar.

Hvil i fred.

Hilsen dine søstre Reidun og Mona