Vi vil huske deg alltid
..... for at du gikk så kjempefort uansett anledning og uansett alder, med eller uten krykke, og du var vanskelig å holde følge med selv om våre ben etter hvert ble like lange som dine.

..... for at du laget middag, som var ferdig til vi kom hjem fra turer med pappa, - gode og slitne

..... for at du laget til mangen en god middag til diverse anledninger sammen med familie og venner.

..... for at du engasjerte døtrene dine som assistenter ved ekstrajobben din på skolen om sommeren, - det var hovedvask av pulter og annet utstyr. Dette var greit nok for oss.

..... for at du røkte Monte Carlo og sluttet med det for ca. 30 år siden.

..... for at du jobbet som servitrise på bl. a. Sjømannsklubben, Frascati og Pernille, - men det var først når barna dine var blitt store.

..... for at du og pappa holdt åpent hus for både familie og venner, også for venner av oss barna.

..... for at du og pappa innlosjerte nære eller fjerne slektninger som kom til hovedstaden i anledning skolegang, jobbing, sykdomsbehandling m.m., og denne praksisen har du holdt vedlike helt til de senere årene.

..... for at du stilte deg nesten uforbeholdent solidarisk på dine barns side.

Ja, - vi kunne ramse opp mye mer. Du var nok en skikkelig hønemor, du.
Det er ennå ikke gått opp for oss med full tyngde at du virkelig har forlatt oss og denne verden, - til dette har dagene siden du forlot oss vært altfor oppfylt av verdslige gjøremål.

Du har vel prøvet å forberede oss på hva som skulle komme, blant annet ved å fordele saker og ting, - og også ved å snakke om hvordan du ville vi skulle ordne for deg etter at du forlot oss. Vi har aldri villet høre ordentlig på dette, - den tid den sorg, - og det ville være lenge til den dagen kom, - det kom laaaaaangt inn i fremtiden, - det var vi sikre på.

Du var ganske sprek, forholdene tatt i betraktning, både kroppslig og åndelig, - helt til det siste.

Også helt til det siste engasjerte du deg i alles ve og vel. Du tok alles byrder på dine skuldre, - ønsket av hele ditt hjerte at DU kunne ordne opp i alle andres vanskeligheter. Men - mamma, - en hver er sin egen lykkes smed.

Du snakket flere ganger om at du så med gru på at du kanskje en dag måtte vaskes og stelles av andre, - at du i det hele tatt ble avhengig av andres hjelp. Mamma,- vi er glad på dine vegne for at du slapp et slikt avhengighetsforhold.

Nå kan du bare slappe helt av, - vi skal nok klare oss, vi som er igjen her nede på jorda.

Nå ønsker vi deg bare at du må få hvile i fred, mamma.

Kjærlige hilsner fra dine to døtre, Reidun og Mona.
Lest opp i kirken av Mona