Reidars minnetale


Mamman vår er død


Mandag 12. februar på kvelden ble hun rammet av hjerneslag som følge av en hjerneblødning. Hun ble funnet i 10 - ½ 11 tiden og brakt til Aker sykehus. Der lå hun i 5 døgn uten å komme til bevissthet før hun døde lørdag 17. februar litt før kl. ½ 9 om kvelden.

Mange fra den nærmeste familien tilbrakte atskillig tid sammen med henne på sykehuset disse dagene. Hele staben på Medisinsk avdeling 5, pleiere, vaskehjelp, fysioterapeut og leger var meget imøtekommende og vennlige og ikke minst ærlige overfor oss, og jeg sender dem en takknemlig tanke for dette. Lørdagen fortalte legen at Mamma hadde et sterkt hjerte, så det var ikke usannsynlig at det ennå ville gå en dag eller to før kroppen hennes ikke klarte mer. De fleste av oss hadde dratt hjem for kvelden og belaget oss på en ny dag på sykehuset. Mona var imidlertid blitt igjen litt. Hun satt ved sengen og leste da hun merket at Mamma liksom snudde seg mot henne, og Mona forsto at tiden var kommet. Jeg er glad en av oss fikk være hos henne da.

Det var 4 av oss nærmeste som en times tid etter fikk anledning til å tilbringe en stille stund ved sengen hennes, Mona, jeg og sønnene mine Christian og Martin. Flere ønsket å være der, men anledningen falt seg ikke slik. Mamma var stelt, og rommet var bare svakt opplyst av en nattlampe og et stearinlys på nattbordet. Der hadde de også plassert de blomsterdekorasjonene hun hadde fått. En rød rose fra en av dem var plassert i Mamma's foldede hender. Det var en slik stor kontrast, fra å se henne gjennom flere døgn ligge å kjempe etter pusten for så å se henne ligge der så fredelig. For oss 4 ble det en verdig stund som jeg er glad jeg fikk ta del i.

Rose Candle


Mamman min er død

Men Mamma, selv om du ikke er blant oss mer, lever du likevel videre i hjertene våre. I dag føler vi sorg og vemod. Etter hvert tror jeg sorgen vil erstattes av de gode minnene om deg. Vi vil huske da du samlet familien rundt deg, du stelte til mat og drikke. Du var alltid så travelt opptatt av at vi hadde nok, at du glemte å spise og drikke selv.

Reidun, Mona og jeg har også fått gleden av å se hvor mye du opp gjennom årene betydde for barna våre og deres familier. Det vil ennå i lang tid finnes mennesker her på jorda som fikk møte deg, og de vil huske deg som den gode, snille mormor, farmor eller oldemor som du var, Mamma.

Jentene, som jeg og gutta mine fant etter hvert, fikk alltid små, personlige presanger av deg - gjerne halsbånd av glassperler, som du, tross litt krokete fingre de siste årene, satt og lagde ved salongbordet.

Mamma, jeg var den eneste sønnen du fikk. Du lot meg få merke at jeg var spesiell for deg. Men jeg har også vært den av barna dine som har rota det mest til for meg selv. Du har nok hatt noen tunge stunder når jeg gang på gang sørget for at både mitt og mine omgivelsers liv ble litt kaotisk. Selvfølgelig likte du det ikke, men du sluttet aldri å elske meg.

Du ante nok at slutten nærmet seg da du ringte meg på jobben en ukes tid før du falt om. Jeg burde kanskje forstått det, men det gjorde jeg ikke. Du visste at jeg var litt bakpå med en del regninger, og du tilbød meg å komme til deg med disse, i alle fall noen av dem. Du ville betale. Du ville sørge for at jeg skulle få det litt lettere. Men, så treg som jeg er med regningene mine, var jeg også for treg med å komme til deg med dem. Derfor ble det ikke slik.

Nå må jeg klare meg uten deg, Mamma.

Du hadde ikke rare pensjonen. Men du valgte å leve nøkternt. Det var aldri så smått hos deg, at du ikke kunne stikke til meg en seddel eller to, når du skjønte det sto dårlig til.

Du var nøysom med deg selv, og det ga deg anledning til å være raus med oss, dine barn og barnebarn. Og nettopp det å få være og å få gjøre noe for andre, tror jeg var noe av det som ga deg glede og gi livet ditt mening.

Medfølelse har du aldri manglet. Du forsto som regel når noe plaget oss. Det hendte mer enn en gang at du ringte meg og spurte om alt var i orden med meg. Du hadde enset en uro for meg. Jeg løy og sa at alt var i orden. Ville ikke uroe deg unødig. Men hva hjalp vel det når du gjorde våre bekymringer til dine. Vi følte at våre bekymringer var minst like harde for deg som for oss.

Nå har du gjort ditt, Mamma! Og det har du gjort godt. Vi som er igjen, er takknemlig for det du var for oss.

Nå kan du hvile, Mamma !

Reidar

Pinklady globe

 

 







Tilbake til toppen, - trykk på hjertene !

Hjem Janna &
Thorstein
Bilder Slektstevne 1994 Janna
in memory
Reidun Bryllup
Reidun & Jan
Photos Slektem er fra Helleren Mer om Helleren
Mona-Grethe Familietreff
august '00
Mona & Per Hytta Familietreff
Reidar Bryllup
Wenche & Reidar
Barnedåp hos
Kristian & Kine
Jul hos
Reidar & Wenche
- - - - - - -

LINKER:
[Hovedside - Family] [Janna & Thorstein] [Janna 1] [Bilder] [Slektstevne] [Familiebesøk]
[Janna in memory] [Kranser] [Monas minnetale] [Reidars minnetale]
[Mona] [Reidar] [Reidun] [ReyjaS Cats] [Reidun's Cat Site]


Oppdatert: 2. februar '17
© WebMaster/Design: Reidun Svenssen