Hvorfor registrere kattunger i stambokføringsklasse 2?
Jeg sitter litt ute i periferien av dagens katte-Norge, men forsøker å følge med på det som skjer efter beste evne. Efter snart 40 år i denne sporten, trodde jeg at jeg hadde sett og hørt det meste, men fremdeles finnes det oppdrettere som tenker nytt, og – dessverre – ikke alltid med positivt fortegn.

Av og til dumper det inn noen e-poster som virkelig får meg til å undre, og jeg mistenker at noen av de sakene jeg kommer i kontakt med skyldes historieløshet, både hos medlemmer, klubbstyrer og - med skam og melde - innen NRR-systemet.

Jeg har tidligere tatt for meg hvordan EMS-systemet kom til, hva man bør tenke på når man skal søke stamnavn, (selv om det efter de to siste måneders søknader ikke synes som om noen har brydd seg med å lese den), og vil nå ta for meg registrering av kattunger i stambokføringsklasse 2.
Historisk bakgrunn
FIFe og NRR har alltid hatt regler om at for å være oppdretter og motta stamtavler, forplikter man seg til å registrere alle kattungene i et kull. Det de færreste er klar over, er at det er registreringen i NRRs stambok – for øvrig den eneste stambok som er godkjent av FIFe i Norge – man betaler for. Stamtavlen er en utskrift av stamboken og kan anses som en kvittering for at katten er registrert i den stamboken NRR er pålagt av FIFe å føre.

Så ble det i sin tid oppdaget at en del kattunger ble holdt utenfor registreringsprogrammet. Oppdretterne begrunnet dette med at noen av kattene var uønsket i videre avl og skulle bare selges som kosekatter, (ofte til en uforskammet høy pris for en katt uten stamtavle). Endel av disse nye eierne, som tross alt eide en rasekatt, meldte seg inn i klubbene våre og forsøkte i eftertid å få stamtavler, noe som sjelden eller aldri lot seg gjøre, delvis fordi oppdretterne nektet, delvis fordi kattene var blitt for gamle, eller fordi det ikke kunne fremlegges bevis med noen grad av sikkerhet for at katten var den det ble hevdet at den var. Noen forsøkte også å bruke noviseklassen for å oppnå et registreringsbevis inntil den ble stengt for alle andre raser enn europé.

I England (GCCF) hadde man på det tidspunkt allerede i flere år hatt muligheten til å registrere i stambokføringsklasse 2. Så vidt jeg husker, måtte det et par generalforsamlinger til før NRR vedtok å innføre klasse 2, d.v.s. stambokføringsklasse for katter med avlsforbud. For en slik registrering betales en avgift tilsvarende 75% av den til enhver tid gjeldende avgift for registrering i klasse 1. Katten skal også selges til en lavere pris enn for en katt med stamtavle med fulle rettigheter. Det er ingen kriterier som ligger til grunn for registrering i klasse 2, det er opp til oppdretteren om han ønsker at katten skal gå videre i avl eller ikke, men hele hensikten med slik registrering er at man ikke ønsker at visse egenskaper føres videre. Kattunger som er registrert i klasse 2 kan - med oppdretterens samtykke - bli omregistrert til klasse 1 hvis det viser seg at de forutsetningene oppdretteren registrerte kattungene under ikke lenger er til stede. Når en katt registrert i klasse 2 skal overføres til klasse 1, skal det ikke betales for ny registrering, kun for differansen mellom prisen på stamtavle 1 og 2. Det er opp til oppdretteren om han også vil kreve mellomlegget i pris mellom en klasse 2 og en klasse 1 katt.
Praktisering av klasse 2 idag
Så er det dessverre slik at denne form for registrering ikke blir brukt slik hensikten var, men for å spare penger! Nylig ble kattunger som skulle eksporteres til det amerikanske kontinent registrert på klasse 2 stamtavler fordi en kjøper ønsket å dra ned på utgiftene forbundet med eksporten. Det ble sagt at det ikke spilte noen rolle for kjøper, fordi man ikke hadde kl. 2 i det landet kattene skulle innføres til. Oppdretter ville ikke bestille stamtavler før ny eiers navn var kjent. Det var her snakk om et antall kattunger og ”kjøperen” skulle ikke beholde alle selv, men selge noen videre efter avtale med oppdretteren. Det ble efterhånden bestilt stamtavler til to av disse kattungene, men den nye kjøperen var, fullt forståelig, slett ikke fornøyd med å få påskriften ”prohibited from breeding” i sine stamtavler. Hvorvidt kjøperen har forsøkt å få omregistrert kattene i sitt forbund, vites ikke. Beklageligvis oppsto det i kjølvannet av denne transaksjonen så mye bruduljer at all kontakt mellom oppdretter og den nye eieren er brutt.

Skal vi virkelig tillate at det skrives ut transfer på kattunger som er registrert i klasse 2 med avlsforbud? Jeg mener at for å gjøre dette, må det foreligge en erklæring om at kjøperen er fullt innforstått med hva stambokføring i klasse 2 betyr.
Nå kommer vi til den andre ytterligheten
Jeg ble gjort oppmerksom på en forholdsvis ny oppdretters hjemmeside hvor det sto å lese:

”I går gikk turen til veterinæren for kastrering, vaksinering og microchipping. Det er første gangen jeg kastrerer kattungene før de reiser hjemmefra, og etter gårsdagens opplevelse kommer det til å bli fast praksis her hos oss. Kattungene kom seg utrolig fort etter narkosen, og etter 1 time var de allerede i lekehumør igjen. Vil på det sterkeste anbefale alle å kastrere sine kattunger før de reiser hjemmefra om de ikke skal brukes i avl. På denne måten kan man forhindre at useriøse katteeiere setter i gang med blandingsavl. Flere hjemløse katter trenger vi absolutt ikke her i landet.”

Det står kun ”kastrering” i teksten, så jeg går ut ifra at dette gjelder hannkatter, i og med at sterilisering av en hunnkatt er et mye større inngrep, og vel mye å utsette en kattunge for, eller? For det første sjokkerer det meg at norske veterinærer kastrerer kattunger, hvis det ikke foreligger noen medisinsk grunn (testikler som ikke er falt ned i pungen), og for det andre lurer jeg på hvem som er interessert i å ”sette i gang med blandingsavl”? Ingen av de veterinærene jeg har vært i kontakt med gjennom mitt katteliv har anbefalt å kastrere kattunger før de er leveringsklare. Alle som en har forklart meg at testiklene også produserer hormoner som er viktige for kattens vekst og utvikling til voksen, og anbefalt kastrering ved 6 – 10 måneders alder – avhengig av rase – hvis katten ikke skal brukes i avl.

Er jeg helt på jordet, eller kanskje gammeldags??? Jeg ser i alle fall ingen grunn til å kastrere før hannkatten begynner å markere, og jeg får medhold av mangeårig kattedommer Kate Stierncrutz som skriver i sin bok ”Katten”: ”En hunnkatt kan steriliseres allerede i 6 – 8 måneders alder, men best er det om hun har løpt en gang. Hannkatten derimot bør få utvikle seg ferdig psykisk og fysisk før den kastreres. Hvis ikke kan den bli meget redd av seg. Hodet kan dessuten forbli uproporsjonalt lite i forhold til kroppen. Passende alder for kastrering er forslagsvis 8 – 10 måneder.”

Hvis sitatet ovenfor også omhandler hunnkatter, begynner jeg å lure på hvorfor disse personene i det hele tatt har startet et oppdrett. Er det kun for å tjene penger og slippe konkurranse fra eventuelle avkom som har den frekkhet å bli bedre enn sine foreldre? Jeg trodde at hensikten med det å drive oppdrett var å arbeide med å forbedre rasen fra generasjon til generasjon og motivere nye oppdrettere til å spre kjennskap og kunnskap om rasen. Jeg håper virkelig at ingen følger disse oppdretternes oppfordring, og jeg synes antydningen om at ”at useriøse katteeiere setter i gang med blandingsavl” er både fornærmende og provoserende.
Det er oppdretterens forbannede plikt ikke å selge kattunger til useriøse katteeiere!
Her får oppdretteren isteden bruke stambokføringsklasse 2, selv om heller ikke disse kriteriene oppfyller hensikten med det som i sin tid ble vedtatt. Dessuten oppfordrer jeg hannkatteiere til ikke å låne ut hannkattene sine til ”oppdrettere” som kastrerer kattunger! Hvis dette brer om seg, får vi vel den evige tilbakevennende diskusjonen om kastratklasse – ikke bare for ungdyr, men også for kattunger(!) – opp igjen?
Fremtidens oppdrett(ere) …
Jeg er blitt fortalt at dette ikke er en uvanlig praksis i andre land, bl.a. i Danmark. Det er vanskelig å importere ukastrerte dyr med tanke på avl. Hvis dette sprer om seg, tillater jeg meg å spørre: Hvordan skal man komme videre i sitt oppdrett, hvis det blir umulig å finne nye blodslinjer? Blir vi sittende igjen med en genpool smekkfull av innavl med alle de komplikasjoner og forsterkning av dårlige arveegenskaper (som sykdommer og misdannelser) dette innebærer?

Jeg kjenner norske oppdrettere som er kjempestolte over at deres avkom fanger utenlandske oppdretteres interesser, og som gladelig deler sitt ofte mangeårige, planlagte avlsarbeid med andre oppdrettere. Det viser jo at de har gjort noe riktig! NRR-registrerte katter har funnet veien til alle verdens hjørner, og dette burde vel borge for kvalitet? Selv har jeg ved tre anledninger opplevet det gledelige at folk som har kjøpt mine kattunger, er kommet tilbake efter 15, 16, 17 år for å få en ny, eller en fra de samme linjene, efter at deres elskede katt var gått bort. Dessverre lyktes dette kun i ett av tilfellene.

Nå tror jeg det er på tide å bli seriøse og å innføre obligatoriske oppdretterkurs og sertifisering, før det bærer helt galt av sted. Et emne å ta opp til diskusjon på neste NRRs generalforsamling?
Oktober 2008
Copyrigth © Eva Minde




Fat cat

Vil du se dette en gang til, så trykk på katten !

BACK

Home Om katt Smaalenene Katteklubb Viktige linker NRRs hjemmeside
Kattefødsel Rød, creme & skilpaddevarianter Oppdretters ansvar Katta i sekken? Stamnavn
Parrings-tabell Gestation Chart Dommerseddel Enkel fargetabell for katt Regnbuebroen
Kattenavnsforslag Funny pages Huskeliste når du skal på utstilling ! Reidun's
Breedlist
Katters farge/mønster

LINKER - DIVERSE KATTERASER:
[Abyssiner & Somali] [Sølvfargene på Aby/Somali] [Hellig Birma] [Britisk Korthår] [Exotic] [Manx] [Norsk Skogkatt] [Maine Coon] [Russian Blue] [Blå perser] [Colourpoint perser] [Somali] [Somali2] [Sphynx]


Oppdatert: 30. november 2016
© WebMaster/Design: Reidun Svenssen - Oktober '08